Forrige uke var det spesielt to nyhetssaker igjen løftet frem vårt absurde forhold til rusmiddelet alkohol: En streik truet i noen dager med å tømme butikker og utesteder for pils (og Pepsi Max, men la oss ignorere koffein og sukker for nå) – og attpåtil idet utepils-sesongen så ut til å starte for fullt; I tillegg ble det lekket fra utvalget som arbeider med nye nordiske kostholdsråd at all bruk av alkohol muligens vil frarådes av helsemessige årsaker.
Det er altså hevet over en hver tvil at inntak av vårt mest kulturelt aksepterte rusmiddel, altså alkohol, fører til skade på både kropp og sinn. Rusmiddelet har sneket seg inn i og blitt en selvfølgelig del av omtrent alle sammenhenger hvor vi mennesker samles; Så godt som alt av sosiale sammenkomster, feiringer eller anledninger forbundet med kos, assosieres også med alkohol. Det er så selvsagt at det kun er de av oss som avstår fra å drikke som stusser over det. Ja, faktisk er alkohol det eneste rusmiddelet du risikerer å bli avkrevd en forklaring på hvorfor du IKKE bruker.
Fysiologisk skadepotensiale til tross; som psykolog er jeg mest opptatt av hva alkohol gjør med følelser og relasjoner. Med forholdet vårt til oss selv og hverandre. Rusmiddelet alkohol er både stimulerende og dempende. Innledningsvis merkes primært den stimulerende effekten, men dempingen overtar raskt. Det er nok en viktig grunn til at det noe sosialt reserverte og konforme folkeslaget vi nordmenn faktisk er, liker alkohol ekstra godt. Idet vi når den såkalte lykkepromillen er alkoholen allerede godt i gang med å dempe følelsene våre. Forsvarsverkene er på vei ned, og impulskontrollen synker. Skam, angst, smerte og sårhet trykkes noe ned og bidrar sannsynligvis til at vi klarer å se hverandre i øynene litt lengre enn vanlig. Mens vi holder en tilsynelatende følelsesmessig engasjert samtale eller aktivitet gående. Og jeg sier tilsynelatende.
Alle som har vært edru sammen med en person påvirket av alkohol, vet – hvis vi tenker og kjenner etter – at kontakten, nærheten og intimiteten er annerledes. Eller redusert. Den alkoholpåvirkede motparten er sannsynligvis ikke like oppmerksom på det samme. Virkelighetsopplevelsen kan være vesentlig forskjellig, og det er en presis observasjon.
Alkohol luller oss inn i en pseudo-nærhet. I dagene etter tilsynelatende emosjonelle og personlige betroelser i alkoholpåvirket tilstand, hører vi gjerne kommentarer som «Hun hadde jo drukket noen glass, da...» eller «jeg var godt på druen da det skjedde». Og så snakker vi ikke så mye mer om det. Vi skyver det til side, for det kjennes ikke helt riktig ut. Ikke helt ekte. Og dette er også en god men kanskje ufullstendig observasjon. Jeg tror ikke vi er helt bevisste hvordan alkohol påvirker og til dels blokkerer følelsene våre og dermed forandrer og begrenser vår faktiske kontakt med hverandre.
Alkohol er altså ikke bare kreftfremkallende, søvnforstyrrende og generelt skadelig for den fysiske helsa. Vårt mest aksepterte rusmiddel bidrar sannsynligvis også til at vi blir dårligere til å se og forstå både egne følelser og hverandres. Altså det viktigste og mest grunnleggende for nærhet mellom mennesker. Og så skaper den muligens noen festlige øyeblikk og gøyale sprell. For det kommer også noen gode ting ut av å ruse oss på alkohol. Jeg vet ikke om de veier opp for alle de ekstremt negative konsekvensene, drap og vold, ulykker og sykdom inkludert, men alkohol både smaker godt og skaper et visst velbehag.
Noen vil nok anklage meg for å moralisere nå. Eller være en gledesdreper. Det er på ingen måte intensjonen. Mennesket, og mange andre dyr forøvrig, har brukt rus i tusener av år. Og vi kommer alltid til å gjøre det. Det er ikke i seg selv galt. Rus av ulike slag er en vesentlig del av den menneskelige erfaring, og det kommer også mye positivt ut av rus (inkludert andre rusmidler enn alkohol). Jeg ønsker meg bare noe så enkelt og krevende som følgende: En mer åpen og ærlig dialog om vår bruk – på godt og vondt – av rus generelt og alkohol spesielt. Og at vi som følge av økt bevissthet og ærlighet rundt egen bruk av alkohol kan øve oss mer på å slippe oss løs(ere) sammen uten at det må drikkes alkohol.